Jeg tror internasjonal fotball står ved et veiskille, hvor noen snart må ta et valg. I lys av de enkelte forbundene sine regler, EU-regler, kapitalisme og krav om resultater tror jeg neppe de store endringene vil skje. Redningen kan ligge hos deg og meg. Kan fotfolket gjøre opprør? Kanskje. Er det andre som er kritiske, og like sure og negative som meg? Tvilsomt.

Det er jeg ikke, og det er nok folk flest glade for. Men hva om jeg fikk bestemme retningen til Ålgård FK, uten et styre å forholde meg til? Kunne det blitt bra? Jeg vet ikke. Trolig ikke. Jeg har likevel satt ned 10 punkter jeg ville jobbet mot. Ikke bare jeg, men hele klubben. Noe av det er trolig rols, men noe av det er seriøst. Og kanskje kan noe av det brukes av det nye styret?

Can I play with madness? The prophet stared in his crystal ball. Jeg kjøpte Lpen ”Seventh son of a seventh son” av Maiden i London på slutten av 80-tallet, da vi var der på fotballturnering. Platen er noe av det beste som er laget. Det er hardt, aggressivt og herlig, i motsetning til alt r og b, hip hop, rap og lignende retardert musikk som finnes i dag. Nå er det ikke den musikken jeg skal til livs her, det var bare en avsporing. Jeg skal til første linja; crystal ball. Glasskula. Spåkula. Jeg skal spå. Det kan ikke gå godt.

Etter at jeg kom tilbake fra studier i Caledonia har jeg fulgt A-laget tett. Jeg har sett en del trenere gå inn og ut av portene på ærverdige Ole Nilsen Arena. I tillegg har jeg hatt en mengde trenere som har veiledet meg fram mot der jeg er i dag, en halvgammel mann som liker å leke med lærkula hver søndag. Jeg har stundom tenkt på hvor forskjellige mange trenere er, og hvordan ulike egenskaper kan være veien til suksess.

Jeg ser ærlig talt ikke poenget med Ålgård FK. Hva er vitsen med hele klubben? Jeg vet ikke. Saker og ting hadde vært mye bedre uten.

Det er seint nå. Kjenner trøttheten komme sigende innover meg. Kontemplerer litt rundt dagen som har vært. Det er stille i heimen. Jeg legger meg. Leser litt Ibsen, vår store verdensdramatiker. Jeg liker dramasjangeren. Merker at jeg er trøtt, glir over i en annen verden. Det er helt stille, jeg forsvinner... Jeg drømmer. Årsmøte.

Et kjærlighetsforhold er over. For godt? Jeg vet ikke. Trolig. Vi har holdt sammen, i tykt og tynt. I gode og onde dager. Derfor er det med mye smerte jeg nå går fra deg. Du har forandret deg. Men det har kanskje jeg og. Du er ikke den samme gamle, den jeg en gang ble glad i. Det er dessverre en av livets bitre realiteter.

El Hombre? Hva mener du? I min ungdoms vår hadde jeg gleden av å bo 12 måneder i Skottland. De første 6 månedene bodde jeg i Stirling by, de neste seks i en landsby like utenfor, kalt Bridge of Allan. Dette er en liten landsby, og den er regnet som Storbritannias rikeste. Jeg hadde både politikere og stortingsrepresentanter som naboer, blant annet “There`s only one Colin Hendry, one Colin Hendry, with fish`n`chips and a pint of beer, Scotlands captain through and through”.

(Kåseri er en ofte ironisk sakprosatekst, nært beslektet essayet. Overdrivelsr, avsporinger og humor er virkemidler. Det skal underholde, men har også en alvorlig undertone). Det er noe som mangler i livet mitt når en ikke har et fotballrom å ytre seg i.